Da stortinget i 2021 opprettet Kommisjon kompensasjon oljepionerene, var utgangspunktet krystallklart: Oljepionerene hadde gjennom lang tid vært utsatt for en urett. Dette utgangspunktet var ikke et faglig forbehold, men en politisk forutsetning for kommisjonen. Likevel er det nettopp denne uretten som nå videreføres, og i noen tilfeller forsterkes gjennom den nye kompensasjonsordningen.  

Har du noen gang møtt en laboratoriemekaniker offshore? Sikkert ikke. Likevel er det én av bare 14 godkjente stillinger i den nye kompensasjonsordningen for kjemikalieeksponerte oljepionerer. 

– Loven er skrevet av akademikere uten kjennskap til næringen. Hele ordningen bommer på både fakta, erfaring og rettferdighet, sier forbundsleder i SAFE Raymond Midtgård. 

Ordningen bygger på en lov Stortinget vedtok i desember 2025.  

– Bommet på alt som var viktig 

Ifølge Midtgård har arbeidstakersiden vært tydelig hele veien på hva som måtte til for å kunne støtte en slik ordning. Kravene var klare: 

• rettferdighet og likebehandling 

• enkel og forståelig ordning 

• basert på erfaring, realiteter og fakta 

• åpenhet og god forankring 

• en sikkerhetsventil for dem som faller utenfor 

– Vi mener det er bommet grovt på samtlige punkter, sier Midtgård. 

SAFE har deltatt i arbeidet med utformingen av en kompensasjonsordningen for oljepionerer i 2021. SAFE var representert i utvalget gjennom yrkeshygieniker Halvor Erikstein, som var det eneste medlemmet med offshoreerfaring. 

– Når vi nå ser sluttresultatet fem år senere, er det vanskelig å finne spor av at våre innspill faktisk er tatt hensyn til, sier Midtgård. 

Ingen høring 

Det SAFE reagerer aller sterkest på, er at lovforslaget aldri ble sendt på høring. 

– Det betyr at innspill fra berørte parter ikke er vurdert, verken før eller etter at loven var ferdig. Det bryter både med utredningsinstruksen og Grunnloven § 82, sier Midtgård.  

Han mener Stortinget ikke ble informert om dette. 

– Etter det vi kjenner til, visste ikke stortingsrepresentantene at loven ikke hadde vært på høring. Det er ikke verdig et opplyst demokrati. 

– Loven er laget for å spare penger 

Når ordningen nå rulles ut, mener SAFE at konsekvensene er tydelige. 

– For oss ser det ut som hovedmålet har vært å begrense statens kostnader og ekskludere flest mulig, sier Midtgård. 

Han mener dette er stikk i strid med intensjonen bak ordningen. 

– Dette handler om mennesker som har ofret liv og helse for statens inntekter. 

Dette er konsekvensene, ifølge SAFE 

SAFE peker på flere konkrete problemer: 

• Godkjente sykdommer er for få: Bare 11 sykdommer gir rett til kompensasjon. Oljepionerer som tidligere har fått yrkessykdom godkjent, blir nå avvist fordi de har «feil diagnose». Blærekreft er ett eksempel på en sykdom som faller utenfor, til tross for kjent sammenheng med kjemikalieeksponering. 
   

• Feil stilling – ingen erstatning: Loven godkjenner kun 14 stillingstitler. I virkeligheten har næringen brukt over 2400 ulike stillingsbenevnelser. Mange har jobbet som laboranter, men finner ikke sin stilling i skjemaene. 
   

• Lite eller ingen utbetaling: De få som slipper gjennom, får ofte svært lav kompensasjon. Tidligere erstatninger trekkes fra. En som ble ufør av en arbeidsulykke, får dermed ingenting for senere dødelig kreft. 
   

• To utfall: Enten blir man avvist eller godkjent uten reell kompensasjon. 
   

• Nemnd uten offshore erfaring: Medlemmene som vurderer sakene har ingen erfaring fra arbeid offshore, og det finnes ingen mekanisme for å vurdere deres kompetanse. 

– Stortinget må gripe inn 

SAFE mener det ikke finnes noen vei utenom politisk handling. 

– Skal man få ro og forsoning i denne saken, må Stortinget revidere loven, sier Midtgård.